Uten Therese Johaug og Petter Northug i toppslag, er det duket for et aldri så lite skifte i VM i Lahti. Vi snakker selvsagt om Norges nasjonalidrett og det faktum at Sverige kan ta flere medaljer enn Norge.
Det er spesielt på kvinnesiden i langrenn de svenske jentene kan vise seg fram, og da på de korteste og raskeste distansene, best kjent som sprint. Charlotte Kalla kan selvsagt hamle opp med Marit Bjørgen og Co på de lengre distansene, sammen med unge lovende Stina Nilsson og Anna Haag.
Er det noe som gjør nordmenn dirrende forbannet, er det at Sverige tar medaljer, på bekostning av Norge. Heldigvis har vi Marit Bjørgen, dronningen over alle dronninger – arvesølvet og nasjonalskatten Bjørgen, som har et enormt ansvar på sine skuldre.
Savnet av Therese Johaug vil bli som et blødende og smertefullt sår gjennom hele VM. Dessverre.
På herresiden vil vi merke at Petter Northug, Norges største skiess siden Bjørn Dæhlie herjet skisporet, trolig ikke er tilbake der vi husker ham som best.
For de svenske herrene er det først og fremst Marcus Hellner, Calle Halfvarsson og kanskje Emil Jönsson som skal forsvare de svenske fargene. Bli ikke overrasket om det står mellom nettopp Norge og Sverige i begge stafettene i VM.
Norge har endel andre gode løpere enn Marit Bjørgen, jada, vi vet. Ingvild Flugstad Østberg, Heidi Weng, Maiken Caspersen Falla, Mari Eide, Astrid Uhrenholdt Jacobsen, Ragnhild Haga og Kathrine Harsem vet hva det handler om. Kvinnetroppen er solid og vil ta medaljer, men det blir knalltøft, ja kanskje verre å vinne enn på lenge fordi de andre nasjonene har blitt bedre, ikke bare Sverige heller.
Amerikanske Jessica Diggins har en kanonsesong, og Kikkan Randall og Sophie Caldwell er begge innenfor topp 10 i verdenscupen. Se også opp for de finske utøverne som har mye å bevise i hjemme-sporet og glem aldri Justyna Kowalczyk, som alltid må regnes med i mesterskap, og en outsider til seier på 10 km klassisk.
Den norske herretroppen ser slik ut: Petter Northug, Martin Johnsrud Sundby, Håvard Solås Haugbøl, Simen Hegstad, Anders Gløeresen, Sjur Røthe, Niklas Dyrhaug, Didrik Tønseth, Sindre Bjørnstad Skar, Johannes Høsflot Klæbo, Emil Iversen og Finn Hågen Krogh.
På kvinne- og herresiden slipper vi brysomme russere, men også her er Sverige gode. Matti Heikkinen (Finland), Alex Harvey (Canada) og Dario Cologna (Sveits) ligger foran de fleste norske utøveren på verdenscuplista, når 24 av 31 løp er gjennomført. Marcus Hellner ligger på 5. plass og har bare Martin Johnsrud Sundby av de norske foran seg.
Her er den svenske troppen i sin helhet. Menn: Marcus Hellner, Jens Burman, Calle Halfvarsson, Emil Jönson, Martin Johansson, Johan Olsson, Teodor Peterson, Daniel Richardsson, Oskar Svensson, Karl-Johan Westberg.
Kvinner: Emma Wikén, Ebba Andersson, Ida Ingemarsdotter, Stina Nilsson, Hanna Falck, Jonna Sundling, Anna Haag, Anna Dyvik og Charlotte Kalla.
Enda godt at Norge møter Sverige i bokseringen, slik at Cecilia Brækhus kan berge den norske æren, om Sverige, mot all formodning, skulle vinne mer og ta flere medaljer enn oss.
Brækhus setter alle beltene sine på spill da hun 24. februar møter Sveriges beste bokser, Klara Svensson i Oslo Spektrum.
Vi gleder oss alltid til store mesterskap og heiser det norske flagget allerede fra start, men advarer altså mot Sverige, som den argeste konkurrent, og dermed kan vi også få et meget spennende ski-VM i Finland.
Russland? Nei de driver med doping, derfor får du ikke sett de aller beste russiske skiløperne i VM-løypene i Lahti. Heldigvis.
I februar er det endelig klart for vinter-OL i Pyeongchang i Sør- Korea. Det 23. i rekken, men det aller første uten at de største TV-kanalene NRK og TV2 får sendetid. Det er nemlig kanalen Discovery, som sitter på senderettighetene til OL.
Våre største medaljehåp er Marit Bjørgen og Heidi Weng, samt alpint-kanonene Kjetil Jansrud og slalåm ekspert, Henrik Kristoffersen. Petter Northug er det alltid spennende å følge med på i mesterskap, men treningsresultatene har ikke gått trønderens vei i sommer. Vi er faktisk usikre på om han deltar i kommende OL.
Uansett er Norge favoritter til å bli beste nasjon til å sanke medaljer.
I Vancouver var det vertene Canada som ble beste nasjon, det samme skjedde i skandale mesterskapet i Russland, da Sotsji var arrangør, og de aller fleste russiske utøvere dopet.
Nå skal vi nordmenn ligge jævlig lavt, og være forsiktig med å ta det ordet i vår munn. Vårt eget lille stykke Norge, selveste nasjonalskatten vår, Therese Johaug, sitter hjemme etter å ha blitt utestengt i 18 måneder etter bruk av leppe-salve, smekk full av stoffet Clostebol, som står på dopinglista. Norge tåler ikke engang en ny mistanke mot seg, hva doping angår. Unngår vi det, kan dette bli tidenes norske suksess-mesterskap.
Vinter-OL er verdens største idrettsarrangement, etter sommer-OL og fotball-VM. All verdens nasjoner som ønsker å følge vinter-atletene i aksjon vender TV-kameraene mot Sør-Korea og OL i Pyeongchang, fra 9. februar – 25. februar 2018.
Mange vil nok reagere på at det ikke er de “vanlige” kanalene TV2 og NRK som har sendeplan, men “ukjente” kanaler, som lever av de kommersielle innslagene, som kan gi reklameinnslag mitt i et arrangement. Det er altså digre Discovery, som eier av TVNorge, kanalen MAX og Eurosport, som har ansvaret for TV-bildene til norske TV-seere.
Kanskje er det på tide med en ny vri og nye sendeflater med nye programledere? Kanskje er Discovery både profesjonelle og dyktige i jobben med å få OL-sendingene prestert til folket. Reklamen er nok det folk flest frykter mest. Dog er det en annen utfordring, uavhengig hvem som gir oss TV-bildene. Tidsforskjellen.
For alle oss som har fulgt tidligere OL fra den asiatiske delen av verden, vet vi at det kan være utfordrende å måtte stå opp i midt på natten, for å se våre beste kvinner og menn i aksjon. Noen vil huske OL fra Nagano i 1998 og VM i Sapporo 2007 – som ren lidelse.
OL i Pyeongchang vil sendes over hele kloden, som seg hør og bør. De fleste øvelsene vil du kunne se i normal TV-tid, noe blir sendt på formiddagen norsk tid, men alpintøvelsene, vil arrangeres på formiddagen lokal tid, som tilsvarer midt på natten – norsk tid.
I følge Discovery er det i all hovedsak TVNorge og Eurosport og EurosportNorge som skal gi oss OL-bildene direkte. Så lenge Nord- Koreas leder, Kim Jong-un holder seg unna utskytningsrampene sine …
Petter Northug (31) finnes det bare én eneste av her i landet. Treneren for det norske herrelandslaget, Tor-Arne Hetland og landslagssjef Vidar Løfshus, er nok veldig glade for det.
Problemet for landslagsledelsen og ledelsen i Norges Skiforbund er at Petter Northug er like mye verdt, i ren promo og reklame for norsk langrenn, som hele landslaget til sammen. Ikke er nord-trønderen bare populær blant det norske publikum, han er en populær langrennsløper langt uten for Norges grenser. Petter Northug ER norsk herrelangrenn og har vært det i mer enn ti år.
Petter Northug har 13 VM-gull, 3 VM-sølv, han har vunnet verdenscupen 2 ganger, og Tour de Ski 1 gang og sølv hele 3 ganger, samt at han har 2 OL-gull, 1 sølv og 2 bronse. Til sammenligning har Norges beste skiløper de siste årene, Martin Johnsrud Sundby, kun 2 VM-gull og 3 sølv, samt 2 OL-sølv å vise til. Der kun Bjørn Dæhlie kam matche Petter Northugs medalje fangst.
Mulig er flere av de andre norske langrennsløperne mette av alle overskriftene Northug får om seg selv i media, på godt og vondt. Men Petter er Petter og han elsker å slenge med leppa – til alt og alle. Særlig mot svenskene, når han selv går fort på ski, men også til kolleger, ledere og trenere. Heldigvis er det ytringsfrihet og lov til å være forskjellig fra alle andre.
Om det er lov som utøver for Norges Skiforbund, kan man lure på.
Skulle naive og kunnskapsløse ledere for det norske skiforbundet og for herrelandslaget, velge å droppe Petter Northug før OL i Sør-Korea, vil skiesset sannsynligvis jobbe for Sverige i februar.
Legenden, Petter Northug jr Foto: Wikipedia.org
Det mye omtalte bilde, som ble publisert på Petter Northugs Instagram-profil nylig, er det ikke ham selv som har produsert det, ifølge bladet kampanje, men en gruppe studenter ved Norges Handelshøyskole.
Problemet for landslagsledelsen og ledelsen i Norges Skiforbund er at Petter Northug er like mye verdt, i ren promo og reklame for norsk langrenn, som hele landslaget til sammen.
Klovnene i ledelsen for Herrelandslaget, ville på bakgrunn av dette bilde, melde Petter Northug inn til samtaler hvor det skulle opprettes en personalsak mot skiløperen, denne skal nå være trukket tilbake. Teksten på bildet stemmer derimot brukbart med sannheten, skal vi tro media som følger landslaget daglig, fram mot OL i Sør-Korea.
Petter Northug har ikke vært i sitt livs beste form, men syk i forkant av sesongpremieren av verdenscupen i Ruka i Kuusamo, Finland, men meldte seg frisk etter Beitostølen-rennene som ble avviklet denne helgen. Norges Skiforbund, med landslagssjef Løfshus i spissen er både fortvilet og forbannet – for at Petter Northug harselerer med ledelsen i sitt eget forbund.
Northug kaller det humor, Løfshus og Hetland kaller det mobbing.
Spesialist på idrettsjus, Gunnar Martin Kjenner mener ifølge NRK.no at profilerte idrettsutøvere, har med loven i hånden, en ytringsfrihet som går lengre enn for andre i samfunnet.
– Jeg ser kanskje at noe av den karakteristikken han har kommet med, kan komme inn under den ordlyden i utøverkontrakten, men det betyr jo ikke at det er forbud mot å bruke hodet i Skiforbundet
Gunnar Martin Kjenner / NRK.no
Her må vi bare minne skiforbundet og dets ledere om hva som faktisk kan skje i praksis, om Petter Northug stiller til start i OL i Pyeongchang. Trykk start og skru opp lyden. Slike helter vil Norge ha, som for 10 år siden.
Eller har Petter Northug blitt en verkebyll for ledelsen i skiforbundet, fordi han ikke føyer seg til lover og regler som tilsier at han skal holde munn og gjøre som han blir fortalt?
Fredrik Aukland som er ekspertkommentator i NRK, ser på vrakingen og timingen for denne, som underlig. Det ligner mer på en personkonflikt enn noe annet, og det er det flere enn Løfshus og Hetland som taper på å vrake Petter Northug. Både i verdenscupen, og i hvert fall i OL.
Det landslagsledelsen i skiforbundet åpenbart ikke tenker over, er at det er et folkekrav at Petter Northug stiller til start for Norge i Japan, med startnummer på brystet.
I følge svenske medier, er alltid kommentatorplassen for SVT åpen, særlig i et så stort mesterskap som det olympiske leker jo er, og Petter Northug kan, i verste fall, bli ekspertkommentator for svensk TV, grunnet dårlig behandling fra Norges Skiforbund.
Det er ca 80 dager igjen til åpningssermonien i Pyeongchang, Sør-Korea. OL ilden er framme 9. februar, og lekene varer til 25. februar 2018.
På Lillehammer skulle endelig Petter Northug sette verdenseliten på plass i sprint. Det gikk meget dårlig, og ekspertene, særlig de svenske, er sikre på at Petter Northug er ferdig som toppløper.
Norges nye kjæledegge vinner på bestilling, sitt fjerde Verdenscup renn, denne sesongen. Johannes Klæbo, merk deg navnet. Øvrige eksperter mener nemlig at dette er Norges neste ‘Northug’.
Petter har vært syk, men meldte seg frisk forrige uke uten å få lov til å reise med landslaget til verdenscup-åpning. I stedet ble det et flatt og dårlig løp på Gålå. På Lillehammer hadde Petter Northug en mulighet til, å gå 30 km på søndag, men valgte heller å reise hjem.
Antallet skirenn til å overbevise skeptiske trenere minsker, nå bør Petter overraske seg selv og lederne på herrelaget, for å få komme til OL.
Et vinter-OL uten Petter Northug, er som et VM i fotball uten Brasil. Det er en viktig dimensjon som mangler, og det vil være et stort tap for skisporten og for Norge. I mange år, har Petter Northug vært norsk herrelandslag, til tross for å stå utenfor landslaget. Dessverre begynner det å bli lovlig lenge siden nord-trønderen vant et viktig skirenn.
På jentesiden sitter Therese Johaug hjemme å ser på TV, Marit Bjørgen har ikke den rappe takten hun hadde tidligere, og bør heller satse på de lengre distansene. Heldigvis viste Maiken Caspersen Falla at hun fortsatt kan gå fort på ski, og vant sprinten på Lillehammer med god margin.
Norsk skisport trenger outsidere som tør å si meningen si, tør å være kontroversiell og tør å være breial når de er best. Med andre ord, norsk skisport, og særlig langrenn har levd på Petter Northug i mange år. Er det over, så er det over – la oss håpe på at Petter Northug velger seg en annen rolle i langrennssporten, om skiene legges på hylla etter denne sesongen.
Mye tyder på at det kan være på tide, særlig om han ikke kommer seg til Sør-Korea i februar, dessverre. Nå begynner det å bli få muligheter til å kvalifisere seg til OL i Pyeongchang, for ski-legenden Petter Northug.
Spør man den jevne Sørkoreaner om hva vedkommende synes om å få vinter-OL på dørstokken, ville de fleste be OL om å ryke og reise.
Kaoset passer ikke inn i dagliglivet til de lokale innbyggerne i området rundt Taebaekfjellene. Utfordringen er at ingen spør dem heller, verken før, under eller etter OL.
Været
For den Sør-Koreanske olympiske komite, er et OL mye viktigere enn noen tusen lokale innbyggere som ikke tåler den moderne idrettens glamour og behovet for digre skianlegg er der, for å kunne gjennomføre et OL. Her skal Sør-Korea endelig få vist hva de er gode for. Infrastrukturen slik bare Sør-Korea kan gjøre det, er på plass, luksushoteller som ikke står tilbake for noen venter publikum, og en åpningsseremoni verden aldri har sett maken til – er arrangørenes trumfkort.
Pyeongchang er klar. Til tross for et labert billettsalg.
Pyeongchang i Sør-Korea får verdens øyne mot seg under OL foto: Wikipedia.org
Ekspertene som har sett OL-arrangøren i kortene er langt mer skeptisk, siden byen Pyeongchang ligger på nær 800 meter over havet. Kulden er og blir en utfordring gjennom hele arrangementet. I følge lokale myndigheter, kan det ventes 14 minusgrader og bitende vind, på åpningsdagen.
Norske gull?
Norge og OL, særlig det som arrangeres vinterstid, er som salt og pepper, øl og potetgull, Bjørn og Vegard – vi, alle nordmenn forventer gull i de fleste grener hvor det et ski med i bildet. Særlig langrenn. Vi forventer å være med å krige om medaljer, med eller uten russere. Enda to av våre aller største profiler ikke deltar. Et OL uten Therese Johaug og Petter Northug er et amputert OL, hver gang.
Vi må stole på Marit Bjørgen og Johannes Høsflot Klæbo og Johannes Thingnes Bø. Kanskje våre største favoritter til å ta det gjeve gullet, ja kanskje flere.
Årsaken til at et OL er større enn alt annet, er at det ikke arrangeres vinter-OL mer enn hvert fjerde år. Den enkelte utøver skal være i sitt livs form, være aktuell til å bli plukket ut til å få delta, deretter være god nok til å være blant de få som stiller til start – først da starter jobben. Kun ett gull skal deles ut per løp, kun én kan vinne. Nåløyet er minst, for å bli en av svært få historiske OL-vinnere.
Alle vinnere av det gjeveste metallet, er olympiere til evig tid. Den henger aller høyest, Ol-gullmedaljen.
Nattsendinger
De 23. olympiske leker arrangeres altså i Pyeongchang i Sør-Korea, du bør sette av dagene fra 9. februar – 25. februar om du skal få med deg alt fra OL. Du må nemlig sove på dagtid, og se dine favorittøvelser som sendes direkte, på natten.
Norge tar med seg 109 utøvere til de olympiske leker, minst like mange trenere, ledere, smørere og hjelpemannskap, det er en stor tropp som skal representere kongerike Norge under lekene. Aller viktigst for de fleste, er at Norge gruser Sverige i antall medaljer. Og det gjør vi hver eneste gang, med god margin. Heldigvis.
Takk, Lillehammer!
På de magiske dager på Lillehammer i 1994, som til dags dato er best kjent som “The Best Olympic Winter Games, ever” var det 11 minusgrader på åpningssermonien, men været kom som bestilt.
Vi vil aldri få igjen de magiske 16 dagene vi opplevde på Lillehammer. For alle som husker noe fra dagene da verden kikket mot oss med måpende blikk, var det heller ikke uten uro i forkant, men det ble ubeskrivelig, det ble en dundrende suksess og vi minnes det med ærbødighet og glede.
Alle de norske heltene den gang, er våre største idoler den dag i dag. Vi glemmer dem aldri. Uansett hvor stor sportslig suksess vi får i Sør-Korea, vil dagene på Lillehammer under tidenes beste OL bli gjemt i våre hjerter, til evig tid.
Selvsagt skal vi hylle og glede oss over våre nye utøvere, nye gull og synge nasjonalsangen med full hals, men å være arrangør for verdens største vintersports-arrangement – på den måte Lillehammer-OL ble gjennomført, og lykkes sportslig, når det gjaldt som mest – overgikk alle drømmer.
Johannes Høsflot Klæbo, er egentlig vanskelig å uttale. Høsflot Klæbo? Høres ut som alt annet enn Norges råeste skiløper, men slik var det kanskje med Petter Northug også, når han slo igjennom for en mannsalder siden.
Johannes Høsflot Klæbo er et navn som alle kan innen året er omme.
Han er nemlig verdens beste skiløper i en alder av 21 år, og nå har unggutten fra Trondhjem fått seg dame, nemlig flotte Pernille Døsvik (21) også hun fra Nidaros.
Pernille og Johannes er sant Foto: fra Johannes’ vlog
Apropos Petter Northug, her har den storkjefta trønderen møtt sin overmann. Petter var bare tjue år da han i 2006, slo gjennom i verdenscupen og ble allerede da å i overskrifter både i Norge og i Sverige.
Johannes har dog vunnet OL-gull og verdenscupen sammenlagt i en alder av 21 år, og han vil åpenbart bli både teknisk bedre, sterkere og en større allrounder, når han får noen flere år på seg i skisporet.
I mellomtiden kan det hende at den sindige trønderen, som trener sammen med bestefar, Kåre, som Johannes har et svært varmt og godt forhold til, og som har vært hans trener hele livet.
Det er via den meget populære videobloggen sin, en såkalt “vlog”, at Johannes presenterer sin utkårede, Pernille Døsvik for verden. Paret har i følge VG.no, vært på en vellykket ferie i Curacao i Karibien.
Vargas12.com skriver om alt, også vintersport, vi kan garantere at vi vil gjøre som verdens sportsmedia, og følge med på Johannes’ karriere og private anliggende.
Er man verdens råeste skiløper, og ser ut som Johannes, til tross for det jævla rare navnet – kan man legge verden for sin føtter i uoverskuelig framtid. Foreløpig nøyer han seg med Pernille, og en gjennombruddssesong som har tatt pusten fra de fleste.
Kommende sesong, skal Petter Northug og Johannes Høsflot Klæbo stå skulder mot skulder sammen med de andre på landslaget, det kan bli spennende nok.
Fra 20. februar og de to pågående ukene, vil noen nasjoner ha fokus på ski-VM 2019 som arrangeres i en fjell-landsby i Østerrike som ligger 1180 moh. – som normalt har drøye 3000 innbyggere. Seefeld blir i fokus for alle som elsker skisporten.
Et VM på ski, er som kjent rimelig stort, særlig for oss nordmenn.
Ja for du husker selvsagt hvor du var da Brå brakk staven i Oslo-VM? 1982 var året, og siden har vi hørt utallige historier om Oddvar og Sovjetunionens, Aleksandr Zavjalov, som var skyld i det mye omtalte stavbruddet. Etter dette har det vært mange VM med opp- og nedturer, sett med norske øyne. Heldigvis langt flere suksess-historier enn hva svenskene har å vise til.
37 år senere er det endelig VM på ski igjen. I ei fjellbygd i Østerrike.
Tidene har endret seg en smule. Norge er favoritter, da som nå, utover det er det få likheter. Russland har mistanker mot seg i hvert eneste løp. Doper de seg fortsatt, tenker vi, uten å tørre å spørre. Russland er nabo og vår største trussel mot vårt frie demokrati. Vi bør vokte våre ord med omhu og heller knuse russiske kvinner og menn i skisporet. I en eventuell væpnet konflikt, innser vi våre begrensninger, lukker øynene og håper Nato rekker fram i tide.
Vi som elsker skisporten, har det ikke like godt som i VM i 2011, eksempelvis. Da Marit Bjørgen, Therese Johaug og mr. skisport personlig, Petter Northug, vant på bestilling og satte Norge på vintersport-kartet for alvor igjen. Under de fantastiske dagene i Holmenkollen i Oslo, i februar 2011, vant Norge hele 20 medaljer på hjemmebane, 8 gull, 6 sølv og 6 bronse. Minnene lever i aller beste velgående.
Kan Norge bli beste nasjon igjen?
Therese Johaug vant 30-kilometere i Oslo i 2011 og kastet som halsen på Kong Harald Foto: Wikipedia / Bjoertvedt
Tidene har som sagt endret seg. Fire dager etter OL i Sotsji i februar 2014, gikk Russland til angrep på Krim-halvøya i Ukraina, og er der fortsatt. Vladimir Putin hvilte ikke lenge på laurbærene og har erklært Krim-halvøya som endel av det russiske rike. Hva despoten vil finne på, etter VM i Seefeld, vil vi kanskje ikke vite. Han tar neppe Østerrike, men kanskje Sverige?
Norge og nordmenn har også et litt større fokus på våre naboer i Øst når det går mot et så viktig mesterskap som et VM på ski. Men, hvor er Petter Northug eller Marit Bjørgen når man trenger dem som mest? Begge våre beste kvinne og mann, har lagt skiene på hylla. Dessverre. I Oslo i 2011 sto disse levende legendene for hele 7 gull, inkludert på hver sin stafett. Hvordan Norge skal makte å hanskes med gode svensker og dopede russere, vet ikke vi. Vi frykter at det kan bli et aldri så lite antiklimaks.
Stakkars Johannes Høsflot Klæbo kan jo ikke ta hele dette tunge ansvaret på sine unge skuldre alene. Therese Johaug fikser nok et par gull på kvinnesiden, men at interessen for særlig langrenn for menn, har sunket med hele førti prosent etter at mr. skisport la opp, er skremmende tall. Uten at vi kjenner så mange av de norske skiløperne personlig, er det vel en gjeng seriøse individualister, som representerer kongeriket i skisporet. Det er ikke mange som tør eller evner å slenge med leppa og mobbe svenskene så ettertrykkelig, som det Petter Northug gjorde i sine velmaktsdager?
All ære til Martin Jonsrud Sundby, Simen Hegstad Krüger, Sjur Røthe, Didrik Tønseth og Emil Iversen, de er gode skiløpere, men blir aldri den magneten, den sponsorplakaten og gullkalven Petter Northug har vært, for norsk skisport, gjennom sin aktive karriere. Skal vi tippe, bør unge Johannes ha en sjanse til å komme i nærheten, men først og fremst fordi han er like god, om ikke bedre enn Petter, da han var på samme alder.
Kåre Høsflot, trener og bestefar, vil ikke ha noe slendrian fra barnebarnet. Skal han være trener og mentor, slik han har vært for Johannes siden han var en liten pode, er det på hans premisser og da er det ikke rom for flørting med kamera, spydige kommentarer eller å komme på kant med skiforbundet. Johannes Høsflot Klæbo er 22 år og fryktelig god på ski. At han er trønder og kompis med Petter Northug er et pluss. Han er dermed den naturlige arvtageren til legenden, men han har ikke den store klovnen i seg, han bærer nok preg av å være under bestefars strenge regime fortsatt.
Skal interessen for norsk skisport ta seg opp, trenger Norge en som kan ta på seg ansvaret for å gjøre noe ut av seg. Ikke alltid komme med de samme planlagte uttalelsene, ikke gjøre og si, det forventede gjennom en lang vinter. For skiforbundet var Petter Northug mye viktigere enn hva noen byråkrater turte å fortelle, han var ei kvise på rumpa til forbundet, som mange ikke kunne fordra. Pengene rant inn, men Northug som person, tok både for mye plass og skapte for mange overskrifter.
Å tørre å være annerledes, tørre å si hva man mener utenfor sensur og regi, skaper interesse, nysgjerrighet og blir fort en ‘snakkis’ i alle miljøer blant folket. Alle Northugs gullkorn, som «barneskirenn«, «kæm e kongen» og «who’s the man!? I’m the man!» vil bli husket lenge av mange. Verken Hans Christian Holund, Sindre Bjørnestad Skar eller Finn Hågen Krogh har det i seg. De har ikke fantasi eller personlighet nok til å være i nærheten av Petter Northug. Dessverre. Derfor faller interessen, ikke bare i Norge, men også svenske journalister og fans, sørger over at Norges viktigste skiløper gjennom tidene – har lagt opp.
Vi har sagt det før og sier det gjerne igjen, men i fare for å dumme oss ut denne gang, det er viktigst for mange nordmenn å slå svenskene, framfor å vinne. Å bli slått av Sverige er verre enn noe annet, særlig i fotball og skisport. Og det er ikke for utøverne alene, det gjelder for tilskuerne, sportsjournalistene og galt nok for begge nasjoner. Vi vedder en femmer på at kungen og Kongen har sin interne konkurranse gående, hvem som vinner flest medaljer. Norge eller Sverige. Har de det ikke, er det pinadø på tide. VM på ski, uansett hvor, er fortsatt veldig viktig for veldig mange.
VM i Seefeld kan bli viktig for skisporten også, fordi mesterskapet kan gi andre nasjoner muligheten til å vinne viktige medaljer. Fallende interesse i store nasjoner som Tyskland, gir mindre sponsorkroner i en allerede slunken kasse. De tyske langrennsløperne har glimret med sitt fravær i flere år, dermed sendes det heller skiskyting og hopp på TV, framfor langrenn. Men VM sendes selvsagt også i Tyskland. Italia er en annen skinasjon som håper på sine utøvere. La oss håpe at mange nasjoner vinner medaljer, slik at interessen tar seg opp.
På kvinnesiden er det ganske tynt bak Marit Bjørgen, som la opp i høst.
Therese Johaug er endelig tilbake etter utestengelse, Heidi Weng sliter med å finne formen, her må vi stole på Ragnhild Haga, Maiken Caspersen Falla og Ingvild Flugstad Østberg. Veteranen, Astrid Uhrenholdt Jacobsen, har en av sine aller beste sesonger. Hva hadde ikke vært mer fornøyelig enn at hun avslutter sin karriere med VM-gull? Mange unner spesielt, Oslo-jenta all mulig sportslig suksess.
Norge har også med Kari Øyre Slind, Lotta Udnes Weng, Tiril Udnes Weng, Kristine Stavås Skistad og Mari Eide. Stafetten er vel den konkurransen Norge er aller største favoritter til å vinne, samt Maren Lundby i hopp, utover det tør vi ikke spå om flere norske medaljer. Til det er Russland for uforutsigbare, Finland og Sverige vil garantert være med i kampen om de beste plassene, med Italia som en farlig outsider.
For kombinertlaget stiller disse utøverne: Jarl Magnus Riiber, Jørgen Graabak, Jan Schmid, Espen Bjørnstad og Magnus Krog.
Hopplaget for kvinner og menn, er ikke tatt ut ennå.
I disse dager, er det nøyaktig 25 år siden de magiske dagene fra OL på Lillehammer. Et mesterskap som mange nordmenn husker med klump i halsen og en tåre i øyekroken, fortsatt. En historie som for all framtid vil bli husket som «The Best Winter Olympic Games, Ever» der vi hyllet oss selv, ikke bare som beste nasjon, men også beste arrangør. Digre amerikanske ABC, lagde en tre timers lang dokumentar, som de kalte 16 Days in Heaven, etter at flammen ble slukket i Lysgårdsbakkene.
Bare åpningssermonien alene tok pusten fra verdenspublikummet.
Under idrettsgallaen nylig, fikk Marit Bjørgen endelig vite at hun var og er viktig for det norske folk. Omfattende undersøkelser viste at det var én person som betydde mer for folk flest – enn alle andre, hva idrett angikk. Marit vant årets navn, årets idrettsutøver og hedersprisen, delte hun med Ole Einar Bjørndalen. Bjørgens evne til å være viktig for sine lagvenninner og en samlende figur for de yngre utøverne, har gjort Marit til en nasjonalskatt. I mangel på et bedre ord, var Marit Bjørgen nesten like viktig utenfor sporet, som den beste av de beste under konkurranser.
Russland skuler mot vest, borte er Petter Northug og Marit Bjørgen.
Er det på ny duket for russiks dominans, både i og utenfor skisporet? Kanskje greit vi ikke vet så mye om dagene som kommer …
I mellomtiden vender vi blikket mot ei fjellbygd i Østerrike.
